Torsdag 6. oktober legger regjeringen Støre frem sitt forslag til statsbudsjett. Knalltøffe prioriteringer legger grunnlaget for betydelige drakamper i Stortinget før neste års budsjett endelig landes sent i november.  

Budsjettet blir det første regjeringen Støre har utarbeidet fra bunnen av. Det har vært en lang og kronglete vei for regjeringen fra de startet arbeidet i slutten av fjoråret frem til fremleggelsen. Til tross for at norsk økonomi fortsatt går veldig godt, har rammebetingelsene endret seg betydelig gjennom året, ikke minst som følge av krigen i Ukraina, energikrise, mangel på arbeidskraft, økt inflasjon og økte renter. Verden står i en paradoksal økonomisk situasjon: Vi styrer mot resesjon, samtidig som økonomien egentlig er sterk, ikke minst demonstrert gjennom en historisk lav arbeidsledighet og tilsvarende høy etterspørsel etter varer og tjenester.  

Regjeringen har allerede lekket flere nyheter som er ment å dempe forventningene til årets budsjett:   

1) Statens oljepengebruk må begrenses for å ikke drive inflasjon og skape ytterligere press i økonomien. 

2) Store samferdselsprosjekter vil bli satt på vent. 

3) Nye inntektskilder som grunnrentebeskatningen for havbruk, og moms for elbiler over 500 000 blir innført. 

Ved tidligere statsbudsjetter har det generelt sett vært nok penger til de fleste gode formål, og våre politikere har vært forskånet fra å ta de aller tøffeste prioriteringene. Slik blir det ikke i år. Selv om regjeringen har vært taktiske i å «lekke» enkelte av de negative nyhetene i forkant av fremleggelsen, er det mange som vil bli skuffet når de ser sin hjertesak fjernet fra budsjettet.  

Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har til sammen 76 mandater i Stortinget, og trenger 9 mandater for å få flertall for budsjettet. Det er ventelig at de vil søke flertall sammen med SV, men SV vil kreve tydelige seire for å støtte regjeringens budsjett. SV er allerede presset fra Rødt, som har etablert seg som et tydelig opposisjonsparti til venstre for regjeringen. SV vil kreve mer enn symbolske seire.    

Rent formelt sett er det flere muligheter til å gi innspill til og påvirke budsjettet fra fremleggelsen og frem til Stortingsvedtaket i slutten av november. Etter fremleggelsen fordeles budsjettet mellom Stortingets komiteer. Komiteene vil holde høringer og de vil være åpne for skriftlige innspill.  

‍Nyheten «Klimabudsjettet» 

Nytt av året er Klimabudsjettet, som skal gi en detaljert oversikt over Norges klimautslipp og hvordan regjeringen skal «binde seg til masta» og «tvinges» til å nå forpliktelsen om 55 prosent utslippsreduksjon, sammenliknet med 1990, innen 2030.  

Klimabudsjettet skal gå grundig gjennom alle sektorer, og legge grunnlaget for en mer helhetlig tilnærming til klimapolitikken, og hvor i samfunnet vi må gjøre de største endringene for å redusere våre klimautslipp. Vi forventer at Klimabudsjettet vil bli en svært viktig referanse som hele næringslivet må forholde seg til i tiden som kommer.  

Ta kontakt med oss i Publicis MSL dersom du vil diskutere hvordan du kan påvirke statsbudsjettet.   

Rolf Aaneland, leder for Publicis MSL, rolf.aaneland@publicis.no, tlf. 932 54 752. 

‍

(Foto: NTB Kommunikasjon/Regjeringen)